ET PAR HISTORIER OM ....

 .. fæces.. eller bæsj om du vil. Den registreres ikke med stor eller liten A. Vi gjør det i helsevesenet, men dette handler om hundebæsj, rett og slett. 

Hvis du spør en hundeeier om hva som er i jakkelomma, kan jeg garantere deg at det dras opp en hundebæsjepose. Den er alltid med. Selv om hunden ikke er med. Posen kan faktisk brukes til mye annet også. Om du for eksempel plutselig skulle komme over masse kantarell, markjordbær, andre bær, andre ting, er denne posen glimrende til å plukke dette i. Det glemte Prøysen i visa si. "... og Kjell en hundebæsjepose.." Det blir litt rart kanskje? 




Enhver hundeeier, vel, de fleste hundeeiere, ser ansvaret sitt med å plukke opp bæsjen som hunden bæsjer. Nå finnes det steder dette er litt mer utfordrende enn andre steder. Hvis hunden vrikker seg til med rumpa rett ned i ett kratt, er det så og si umulig å samle dette i posen. Leo, den store, sorte pelshaugen av en labrador, fant et slikt sted på stien der vi ofte går. Når han var ferdig, måtte jeg bare ta avgjørelsen om å la det være, fordi det ville bli mer klin enn nytte ved å prøve å få det vekk. Jeg tittet litt skyldig rundt meg for å se om noen så synden min, som faktisk ikke var en synd fordi oppdraget var umulig, men så ingen. Hvis noen hadde sett dette, ville det sett ut som at jeg hadde studert bæsjen og gått videre. Dette var forsåvidt sant men ikke helt slik allikevel. Lukten var av den dødlige sorten. Duftområdet ble også rimelig stort. Jeg følte at lukta fulgte med oss. Når vi da møter en dame, som jeg forutinntatt tenker er sur og grinete fordi hun ser slik ut, blir dette litt ubehagelig. Jeg vet jo hva hun tenker. Hun tenker at jeg er en uansvarlig hundeeier som ikke tar vekk bæsjen til hunden min. Selv om det var sant, men ikke sant allikevel. Det med uansvarlig er ikke sant, selv om det kunne se slik ut.




Vi, Leo og jeg, hadde en annen bæsjeepisode av en annen art i går. Han setter seg til og tømmer tarmen på et oversiktlig sted der det er greit for meg å fjerne innholdet. Jeg er er så ubeskrivelig støl etter trening og bruker relativt lang tid på å komme meg ned i plukkestilling. Da jeg så har fått fylt opp posen, kvinner jeg meg opp til å reise meg opp igjen. Dette tar også tid og går i slow motion. Endelig er jeg oppe i vertikal stilling, strekker på kroppen, knyter posen møysommelig.... og Leo setter seg til IGJEN! Så var det på'n igjen. Endelig oppe igjen, med to poser i hånda, og hva skjer nå som alltid skjer? Det klør i nesa! Ja, det er litt ekkelt å flytte fingrene opp til ansiktet etter at de har plukket bæsj, selv om jeg ikke har bæsj på dem. Det er ikke lett å ignorere nesekløing, så jeg bruker håndbaken. Litt sent oppdager jeg at jeg bruker hånda jeg har to bæsjeposer i. Den andre hånda er jo opptatt med hundebånd.... Jeg kan opplyse at disse hundebæsjeposene ikke holder på lukten til innholdet.

Det kreves en erfaren bæsjeplukker for å mestre følgende situasjon. Sted: Gangvei ved siden av ganske trafikkert vei. Deltakere: Leo, meg og en katt. Altså, Leo har gjort sitt fornødne, som det kan sies på en litt mer sofistikert måte. Dette skjedde rett ved dette skiltet på et gjerde: 

Jeg tror Leo er ganske intelligent som skjønner at det er lurt å sette seg til akkurat her.

Så, når jeg er nede i plukkestilling, står det plutselig en katt på den andre siden av veien. Jeg er hundre prosent sikker på at jeg hører den sier "ærtabærta, kom og ta meg da". Den GLISER. Leo veier 40 kg, og når han bykser til er det litt krefter som brukes. For å forklare et slikt byks, kan jeg fortelle at jeg har brukket en finger av et slikt byks. Det var ikke særlig godt.

Tilbake til plukkestillingen, dypt nede på huk, hund i bånd i den ene hånda, bæsjepose og  litt av bæsjen  i den andre hånda og en katt i øyekroken. Scenarioet kunne blitt slik: Leo ser katten, Leo skal ta katten, Leo bykser mot katten, jeg blir dratt over ende med magen ned i møkka.

Dette skjer ikke fordi jeg har erfaring. Jeg ser nemlig katten før Leo og gjør en avledningsmanøver; "Leo, vil du ha mat?" Ingen reagerer raskere enn en labrador når du sier ordet "mat". Nå har jeg kontroll på Leo, fyller posen, reiser meg opp, gjeiper til katten og går videre. Leo får ikke mat før han kommer hjem, men han går ihvertfall som en prins resten av turen. Mission completed!

Agendaen med denne infoen, er ikke annet enn at det som ser ut som en hundeeier som plukker bæsj, faktisk kan være en situasjon av uante dimensjoner.

DU... JA, JEG PEKER PÅ DEG...

Dette er til deg som har nyttårsforsett som handler om å trene, blir sunn, bli slank, se bra ut til sommeren. Du som bestemte deg for å starte å trene og slanke deg 1. januar 2014, eller kanskje 2. januar. Mest sannsynlig utsatte du det til 6. januar. Det var en mandag. Alt er mye bedre å starte med på mandager. Du synes ihvertfall det. Kanskje har du tatt i bruk medlemskortet på treningssenteret der du har vært støttemedlem siden mai. Det er også mulig at du har tegnet en kontrakt på et treningssenter med intensjon om å trene minst 3 ganger i uka. Medlemsskapet må du betale i et helt år før du kan avslutte det. Dette vil si at du er klar over at dette vil koste deg minst 5 500,-. Det er det verdt. Du skal jo trene for disse pengene. 




Du starter med masse motivasjon og har ganske sannsynlig et bilde i hodet på hvordan denne sommeren skal bli; smashing! Denne drømmen har du så lyst til skal oppfylles fort, og tenker at det er lurt å trene mye for å kommer fort i denne "smashing-formen". Gjerne 4 til 7 dager i uka virker plutselig veldig smart. Du spinner, body-pumper, core-barer, zumbadanser, trasker på tredemøller og ellipsemaskiner, løfter manualer, drar i stenger, lår-curler, benpresser, osv osv osv.

Du synes kanskje det er mye folk på senteret? Spinningtimene og de andre saltimene blir fort fulle og du melder deg på neste med en gang den ene er avsluttet. Parkeringsplassen er proppfull men du klarer å snike inn bilen på en plass så nærme inngangen som mulig. Det er køer ved tredemølla og apparatene. Du er så ivrig at du omtrent tar manualene ut av hendene på den som bruker dem før deg.

JEG HÅPER DU HOLDER LENGER ENN TIL 15. FEBRUAR!!!

 




Du skjønner det, at jeg trener hele året og holder kroppen min jevnt i form. Når du skal oppfylle nyttårsforsettene dine må jeg plutselig parkere langt unna inngangen, jeg må stå over en eller flere spinningtimer, som er i mitt faste treningsopplegg, fordi du skal bli smashing til sommeren. Jeg må beregne mer tid på trening fordi jeg må stå i kø ved tredemølla eller de andre apparatene og utstyret. Garderoben kan jeg glemme å bruke, hvis jeg ikke vil sitte på fanget ditt når jeg skal dra på meg tightsen.

Dette overlever jeg fordi jeg vet det bare er for en periode. Om noen uker, 6, maks 10, blir du borte fra senteret og alt blir ved det samme gamle igjen... helt til første mandag etter påske.




Vet du hva? Jeg utfordrer deg! Jeg utfordrer deg til å sørge for at jeg tar feil. Til å trene jevnt helt til sommeren. Hvis du holder så lenge vil du sannsynligvis fortsette.

TAR DU UTFORDRINGEN?

 

    






AWKWARD - DET BLE KLEINT!

Du har forventninger eller er forutinntatt i forhold til mennesker du kjenner. Er de alltid seriøse vil du mest sannsynlig misforstå et forsøk på en fleip. En som alltid fleiper er vanskelig å ta på alvor. Ekstrem interesse for et tema vil automatisk føre til at du tror alt han/hun snakker om handler om dette. Det er i en slik setting jeg har satt meg selv i en litt pinlig situasjon.

På skolen der jeg jobber, har jeg en litt annen rolle enn de fleste andre ansatte. Dette har ført til at jeg får gode relasjoner til elevene. Gode relasjoner handler om tillit. Med tilliten fører det med seg samtaler av forskjellig art. Av en eller annen grunn er sex-temaet ofte en gjenganger. Hvorfor det føles naturlig å spørre MEG om disse tingene vites ikke. Det vil jeg heller ikke spekulere i. Uansett; spørsmålene er seriøse og jeg svarer så godt jeg kan. Ja, jeg kunne henvist til Google, men når jeg blir tilegnet denne kunnskapen, er det jo stas å dele det man kan. For å avklare dette, og ikke skape undring om hva jeg deler, kan jeg avsløre at de svarene jeg gir kan finnes på sex og samlivssider på nettet. 

                                         


Nå er det ikke alle elevene som er like vitebegjærlige, men det er gjerne de samme som går igjen. To av disse elevene var en dag på samme kjøpesenter som meg. Jeg satt og Marty, meget god venninne, koste oss med en deilig latte. Så dukker disse to opp og bare MÅ spørre om noe. Ok, spør i vei, sier jeg. 

 

"HVA BETYR SVULSTIG??"


Latten kom nesten i vrangstrupen og Marty fikk et blikk som sa "HJELP"! Hun kniste litt og var så grei og overlot det hele til meg. Nå var tidspunktet for å henvise til Google veldig riktig, så det gjorde jeg. 

                                                         




De godtok dette og ble borte. 

Etterhvert begynte de å svirre rundt der vi satt, men tok ikke kontakt. De hadde det veldig gøy og ble i området helt til vi var ferdig med latten og skulle gå videre. Da var de der igjen! De hadde googla men ikke funnet noe svar. Det var noe dritt.

De skulle ha svar og fulgte etter oss. Så, da var det ingen vei utenom. Jeg måtte prøve å forklare dette.

Minner om min forutsigbarhet i forhold til tema og person. Vi er på et kjøpesenter -  nærmere bestemt i rulletrappa. Jeg forsøkte å finne synonymer som svullen og hoven. Vi nærmer oss utgangsdøra og de forstår fortsatt ikke helt.

"Altså, at noe svulmer opp når det blir opphisset da, sånn sexuelt."

Akkurat da.... i det jeg sa ordet "sexuelt", ser jeg faren til den ene som står og venter. Jeg håper så inderlig at jeg ikke sa dette veldig høyt og at det ble tatt ut av sammenhengen. Jeg hilser pent  på pappaen samtidig som den vitebegjærlige var strålende fornøyd og sa:

"Men det var jo logisk!!"

Så forsvant de.

Der sto jeg igjen da, og hadde litt blandede følelser. Jeg vurderte IKKE å løpe etter for å forklare situasjonen, men hadde et inderlig håp om at pappaen enten ikke fikk med seg hva som skjedde, eller hadde dyp medfølelse med meg.

 

                                  
               

Det ble mandag og jeg ble møtt av disse to igjen:

"Tone, kan du forklare svulstig igjen, vi skjønte det ikke helt."

Da måtte jeg spørre i hvilken sammenheng de hadde dette ordet fra. De ser på meg med store uskyldige øyne og sier:

 

"Fra bloggen din... Du skrev at du skulle ha et svulstig nyttårsforsett"    

 

NATURLIG SKJØNNHET... SA DEM....

 ...men det var en stund etterpå.

Før dette ble sagt, sa dem at du skulle ha pent hår, slank kropp, pene tenner, frisk hud, perfekt sminke, være positiv, lykkelig, effektiv, ha god råd, pent hjem, flinke barn, reise, være kulturell, spise sunt, være sosial osv osv osv...

Etter det fortalte dem hvordan du  skulle få til alt dette. Hårkurer, dietter, tannbleking, hårfjerning, hudpleie, sminketips, personlig utvikling, interiørtips, lære hvordan være en god forelder, reiseanbefalinger....

Jeg, en enkel sjel, tror jo på alt som står skrevet. Da var det bare å sette i gang. Jeg vil jo være pen og vellykket. Vi starter med håret. Når man først skal gjøre en innsats for å nå målet, liker jeg å finne metoder som virker med en gang. Etter noen søk på nettet har jeg funnet noen svar. Den optimale hårproduktet er da kokossmør.  Cocosa er et slikt produkt. Dette skal fjerne flass og gjøre håret blankt og pent. Fettet skal smøres inn i hår og hodebunn og være der en stund. At det lukter syden uansett hva du foretar deg, er bare en positiv bonus. Skal jeg gjøre dette, skal jeg som sagt gøre det ordentlig, og lar det være i håret over natten. Utfordringen er å få dette ut av håret morgenen etter og komme tidsnok på jobb..


Du tror kanskje jeg har fett hår.. ? Ja, det er riktig. 

Så har vi hudpleie. Huden skal være fri for rynker og urenheter. Hvordan får man til det? Jeg leste en artikkel der en professor som hadde jobbet i produksjonen av hudpleie i et av verdens største hudpleie produsenter. Han påstod at alle kremer og serumer bare var tull. Det beste var olivenolje og druekjerneolje. Jeg søkte litt rundt om dette og kom over hallelujaproduktet: Lakserolje. Jepp! Så det bar avsted til apoteket for å kjøpe lakserolje. Litt klinete ble det for denne oljen er usedvanlig tykk, men skal det være så skal det være. Jeg smurte, masserte og dampet. 

Jeg fant også at fruktsyre er et produkt som er bra for huden. Da tar vi vel fruktsyren fra der den kommer og ikke inne i et produkt. 



Stram hud er også ønskelig. Da er det logisk å bruke stivelse, tenker jeg, og smører eggehvite i ansiktet også. Det blir stivt....

Hvite tenner er jo pent. Dette gjøres enkelt ved å ligge å glise i solariet. Lysrørene - UV-stråler, bleker tennene. To fluer i en smekk: Brun og hvite tenner.

Hår i ansiktet er ikke innafor på damer. Vi napper og vokser, noen barberer til og med. Napping og voksing er VONDT, men man må lide for skjønnheten, sier dem. Kan jeg se litt dun på overleppa? Jaggu! Det må bort. Forsøker først napping, men det er vanvittig ubehagelig og tar lang tid. Voks må være produktet å bruke her. Nei, jeg lager ikke min egen voks, jeg kjøper strips som skal brukes i ansiktet.

Voksen skal først varmes mellom fingrene før lappen legges over leppa. Nå skal det gnis oppå denne slik at håret fester seg i voksen. Da er det bare igjen å nappe den av. 

Guuuud som jeg gruer meg. Dette kommer til å bli vondt! Skal jeg tørre dette??



Når du endelig har fått revet av dunene, sitter du igjen med en klissete overleppe og selvfølgelig noen hår som sitter igjen. Da er det på'n igjen.

 

Etter evinnelige runder med dietter og kurer for å bli tynn kom det plutselig en ny regel:

 

 

 

Holy malony!! YES! Fuck alle dietter og kurer, nå er det STERK som gjelder. Siden jeg hadde litt dårlig med tid til å bli sterk, måtte jeg finne en måte å gjøre dette på i hverdagen. Så, hvordan bli sterk mens man gjør alt det andre man gjør? Jeg fant selvfølgelig tidenes løsning; gå med ekstra vekt hele tiden. Hvordan gjøre dette? SPISE! Da fikk jeg mer vekt og musklene måtte jobbe mer. Som sagt så gjort.

Herregud jeg er så smart!

Nå ble jeg vanvittig sterk! Jeg gikk og bar på i hvertfall 25 kilo ekstra hver dag! Genialt.

Så sa de at man skulle ha riktig bmi, flat mage, god kondisjon.. bla bla bla. Så kom det beste av alt:

Vær deg selv, ingen andre enn du er best på det.

HALLELUJAH!!

Jeg tror jo på alt de sier og ble naturlig:

 

 

Jeg har dessverre ikke bilder av meg selv i denne tilstanden da jeg glemte fotoapparatet.

Det som var litt kjedelig, var at det kun var jeg som hadde fått med meg den nye regelen om å være naturlig og meg selv.

Da jeg kom på stranda eller i butikken, herlig frigjort fra alle skjønnhetskrav..... var det bare jeg som var frigjort fra alle skjønnhetskrav . Leser ikke folk nyheter eller?

 




 PS: Bare for å ha sagt det; cocosa, lakserolje, eggehvite og sitron fungerer faktisk.. Just saying..

 




 

 

 

 

 

JEG ER JAGGU ET BRA MENNESKE!

I hele år har jeg spist grønnsaker, fisk, frukt, bær og lavkarbobrød. Sunt kosthold er viktig for å holde seg frisk og ha energi. Det er virkelig sant. Har ikke vært forkjøla engang i år.

Jeg har ikke smakt en dråpe alkohol, kun drukket grønn te og vann. Jeg har trent og sørget for å få masse frisk luft. Dette er jo også med på å bidra til at jeg er frisk og rask. Pen hud får man også. Akkurat det synes jeg tar litt tid. Det kommer kanskje an på utgangspunktet hvor lang tid dette tar. 







I hele år har jeg vært miljøbevisst og sortert papp, papir og plast. Håper jeg setter ut posen med plastavfall på riktig dag neste gang de henter dette avfallet. De sekkene tar etterhvert mye plass i kjelleren.

Jeg har har hatt shoppingstopp i hele år. Dette er smart å gjøre for å ikke bidra til overflod og dessuten spare penger. Jeg sjekka kontoen akkurat nå, men jeg kan ikke påstå at jeg har så mye mer på kontoen nå. Ikke får jeg igjen døra på klesskapet heller. Gjenbruk er viktig her. Jeg har faktisk brukt de samme joggeskoene i hele år. Har ikke fått noen skader enda. Så det er nok litt overdrevet at man må bytte treningssko ofte for å ikke få skader.

           


Jeg hadde et nyttårsforsett om å ikke utsette ting. Det vil frigjøre meg fra endel stress og opphoping av gjøremål. Det var noe jeg skulle gjøre med en gang, men jeg kommer ikke på hva det var. Bortsett fra det har jeg ikke utsatt noe i hele år.

 Nå er det lov å skeie ut litt snart vel?

Jeg har veldig lyst på en sjokolade, men følger det gamle kjerringrådet; puss tennene og bli kvitt lysta. Jeg kan avsløre med en gang at det IKKE fungerer. Har man lyst på sjokolade så har man lyst på sjokolade. Da hjelper det ikke å pusse tenna. Det eneste en tannpuss gjør er å ødelegge sjokoladesmaken. Det går forsåvidt fort over. Etter den andre sjokoladebiten har du drept tannkremsmaken.

Denne innsatsen står det jaggu respekt av! Klapp på skulderen til meg selv! 20 timer med dette regimet er bra jobba!

                               


                GODT NYTTÅR!

 

WORD - FINURLIGE GREIER

.. "Words don't come easy.." Fikk brått et flashback fra leirskolen på Høvringen i 1983, men det er en digresjon. Det er ikke gæernt å starte med en digresjon? Er det en digresjon hvis man starter med en? Mest sannsynlig bare for meg, fordi det er en digresjon i forhold til det jeg har planlagt å skrive om. 

Men tilbake til ord, eller word, som kan synes å komme lett til noen. F.R. David synes det var vanskelig å få dem frem. Det gikk greit i låta. Han var vel bare kledelig beskjeden da? Kanskje han stammer når han ikke synger. 

Så var det poenget mitt; Det er stadig noen ord og uttrykk jeg grubler litt over. Hvordan enkelte ord brukes. Ta ordet eller ordene som starter med gutte- eller barne- og jente-. Dette er substantiver som settes sammen med et annet substantiv. Gutte - klær, barne - bok, jente - rom. Jente kan brukes alene - en/ei jente, men ikke gutte eller barne? Er den e'en bare satt på for at det høres bedre ut? Kosmetisk, liksom?  Hvis den ikke legges til blir det: Guttklær, barnbok. Det blir kanskje litt rart? Litt butt? Noe som mangler? Som mari uten høne? Kjøtt uten kaker? ÅH, kom på et ord til. Melk, melke, melkekartong. Plutselig har vi et verb som blir et substantiv. Å melke  - en melke-kartong. Den var finurlig.




 

Jeg og venninnen min Veronica satt og undret oss over positive beskrivelser som flott, bra, morsomt, pen som man ønsker å forsterke. Vi ble veldig filosofiske med en latte med irish cream. Kan anbefales. Så tilbake til undringen;  Noen velger å forsterke dem med negative ord. Grusomt morsomt, forferdelig flott. Hva mener man egentlig da? Er det å gardere seg hvis man ikke vet hva andre mener, men ønsker å være enig med de andre? Da kan de velge om det var grusomt eller flott og du er enig uansett.

Hva med de som skal snakke   v e l d i g   tydelig på TV og bruke  l a n g   tid på svaret sitt, og legger trykk på  O G. Jeg lurer på hvor mange mailer de har fått i NRK og TV2 fra frustrerte og/å-regelverk-følgere. Der er det mye rart. De  O G'er  og  O G'er og glemmer å  Å'e. Sjarmerende.

 




Det ordet som blir aller mest misbrukt er   MISUNNE!!!  Det var en reportasje på TV2 i kveld der reporteren spurte en norsk/kineser om hun trodde kineserne i Kina misunte henne å ha to barn. Hvorfor i all verden skal kineserne i Kina misunne henne å ha to barn? Jeg vil tro mange er misunnelige, men å ikke unne henne å ha to barn er vel ganske merkelig? For the record: Mis - unne - å ikke unne en annen noe. Det eneste man bør misunne noen er vel plager, sorg og elendighet. Her er det selvfølgelig unntak; Bitchen på treninga som alltid ser bra ut. Det hadde ikke gjort noe om hun ser litt shabby ut en dag slik at du kan se at hun er menneskelig? Eller den arrogante naboen, som ser ut til å ha alt han skulle hatt og vel så det, og i tillegg vinner alle de pengene som du egentlig trenger. Da hender det vel at man tenker at det er litt urettferdig? Er du misunnelig eller misunner du naboen da?

Jeg hører en del på radio. Det hender seg at radioprateren snakker direkte til meg og takker for at jeg hører på akkurat nå. Da skjer det i hjernen min i et lite nanosekund: "Hvordan i all verden vet du at jeg hører på akkurat nå?"  Etter det lille nanosekundet kommer det et lite knis; selvfølgelig vet de at akkurat jeg hører på. 




Det ble en digresjon igjen det. Det er alltid lurt å slutte som man starter... et ordtak jeg lærte av en gammel kineser en gang.

 




JEG LJUGER ALTFOR MYE!

Nå i jula skal alle være snille og greie og ikke minst takknemlige for alt man har. Er ærlighet en del av å være snill, grei og takknemlig? Det er ikke alltid brutal ærlighet vil oppleves som snilt. Oddsen for å få et takk for at du var ærlig, er vel ganske høy. Da tenker jeg på når venninna di kommer med ny merkelig form på øyenbrynene, gjerne tegnet med en anelse for mørk farge. Det eneste du ser i hele ansiktet er disse brynene, og du blir så opphengt i disse at det blir vanskelig å se personen i øynene under samtalen. Hun gir klart uttrykk for at hun er fornøyd med sin make-over og forventer at du er enig. Da ljuger ihvertfall jeg.



Bilde stjålet på Google.com


Dette kan vel gå under betegnelsen hvit løgn, men den er seriøst ikke snill hvis du vet at "dette blir det snakk om". 

"Hei, har du det bra?"  Her er det lett å ljuge. "Ja, det går bra!" Det er ikke noe vits i å si noe annet heller, for den som spør er ikke interessert i å høre om alle plagene dine. Jeg lover deg. Igjen en hvit løgn som kanskje er innafor.

"Har du klokke på deg?" Det hender at jeg sier nei hvis det blir litt jobb å dra opp jakke, genser, skjorte, ta av vanter/votter eller lignende. Da er det lettere å si nei. Trikset blir å skjule klokka etterpå hvis du er sammen med personen etter at du har kledd av deg. Muligheten for en ny løgn er jo tilstede:"Oi, jeg hadde visst klokke på meg allikevel jeg. Det hadde jeg glemt. Jeg pleier ikke bruke klokke, skjønner du." Lett!

Hvis noen spør om tid eller sted for et arrangement, og du kan finne svaret fordi du har fått en mail med denne informasjonen. Du svarer: "det vet jeg ikke", fordi du ikke har lyst til å sjekke mail akkurat da eller forplikte deg til å sjekke dette senere. Dessuten kan sikkert denne informasjonen finnes uten din hjelp. Litt kjipt hvis dere møtes på dette arrangementet som du ikke visste noe om. Neida, da er det lett å si noe om at du fikk mail om det ETTER at han/hun spurte og du glemte å si det videre. Lett.

                                                  
                                                   .. også stjålet på Google.com

Den egentlige grunnen til at jeg begynte å reflektere over all denne ljugingen var en situasjon på jobben. En kollega sitter og leser på nett og spør meg om jeg har lest en artikkel han sitter og leser. Jeg har sett artikkelen. Det var et bilde av en haug med hvitt pulver og jeg hadde lurt litt på hva dette handlet om, men ikke lest den, allikevel sier jeg "Ja". Hvorfor? Fordi jeg ikke var klar for å høre en utredning om denne artikkelen. Så sier han:"Visste du at du kunne bruke mel i hodebunnen for å fikse på fett hår?" Nå måtte jo jeg ljuge igjen fordi jeg allerede hadde sagt at jeg hadde lest den. Jeg svarte:" Ja, det er jo naturlig at melet trekker til seg fettet i hodebunnen". End of conversation. Mission completed. Jeg lærte noe nytt da.

Jeg har vel sagt at jeg veier mindre enn jeg gjør, brukt mindre penger enn jeg hadde brukt, faket en og annen orgasme. Løgn, løgn, løgn.

                                                              

 Dette er ille. Dessuten: 

Om du hvisker, så lyver du. Om 

du lyver, så stjeler du. Om du 

stjeler, så kommer du i fengsel! 

Jeg hvisker ikke, men jeg har akkurat stjålet noen bilder på Google, selv om jeg faktisk var ærlig og fortalte det. Dette ser ikke bra ut for meg.

Jeg bør ha et svulstig nyttårsforsett om å bli mer ærlig. Kanskje. Jeg skal ihvertfall vurdere det.  

 

Ops! Nå var jeg ærlig!  

 

 

KLAGERETT OG SÅNT...

Hvis man ikke er fornøyd med en vare man har handlet, er det selvfølgelig lov til å klage. Det er enkelt å klage på opplagte ting som biller i melet, mark i brødet eller andre defekter man ikke ser før man har kommet hjem. Det er litt vanskeligere å klage på maten på restauranten. Jeg sliter ihvertfall med det. Jeg sliter litt med å klage på ting jeg har kjøpt i det hele tatt. Egentlig er jeg ganske sliten. Eller... nei, det er jeg ikke. 




Men tilbake til restauranten. Dette er en beskrivelse av en faktisk hendt situasjon:

Jeg har bestillt pasta carbonara og gleder meg übermasse. Pasta carbonara er DIGG! Maten blir servert... jeg begynner å spise.. og maten er lunken. Jeg sier det til min medrestaurantdeltaker og er rimelig skuffa. Nå kommer servitøren og spør om det smaker. Nå har jeg mulighet til å si at:

"Ja, det smaker, men det smaker ikke spesielt godt med kald pasta."

Det gjør jeg da altså ikke. Jeg nikker og smiler og sier:

"Ja, det var godt." 




Det verste er at jeg blir overrasket over meg selv. Hva skjedde?! Sa jeg virkelig at det var godt? Hele den tankesituasjonen tar ca 0,023 sek. Så det varer ikke så lenge. Jeg endrer ikke uttalelsen min når jeg våkner. Bare sier til medrestaurantdeltakeren at: "Jeg sa det var godt, men det er jo ikke det. Mette hadde sagt i fra!"

Mette er venninna mi. Jeg beundrer henne! Hun er ikke redd for noen ting. Mette er nok den tøffeste jeg vet om. Hun har nok erfart at det faktisk ikke skjer noe farlig om man sier ifra at man ikke er fornøyd med det man har kjøpt. Det er nok derfor ikke jeg sier ifra; jeg er redd for at det skal skje noe farlig. I verste fall såre kokken. Og hvem vil vel såre kokken??!! Hvem vet om han er farlig?! Eller bipolar. Tenk om jeg da blir skyldig i dyp depresjon hos kokken. 

Dette er jo selvfølgelig tåpelige unnskyldninger. Fra nå skal jeg kvinne meg opp og stå på rettighetene mine. Det er jo faktisk mine penger jeg bruker på ting jeg ikke er fornøyd med. 




Det første jeg skal gjøre er å gå til sportsbutikken og klage på squashracketen min. Det er enkelte baller jeg har litt problem med og det må være feil på racketen. Jeg tror faktisk den er for venstrehendte. Ramma må det også være noe feil på. Ballen treffer den litt for ofte og det kan jo ikke være meningen. Jeg mener butikken må ta ansvar her og gi meg en vare som faktisk fungerer.




Tror faktisk jeg skal klage på skoene også. Jeg kommer litt for sent for å rekke enkelte baller. De skoene skulle være de beste på markedet. Da bør jeg forvente at de forflytter meg fort?

Nei nå vet jeg det. Det er ballen det er noe galt med. Den er sikkert skjev slik at den styrer unna meg!

Det skal bli bra med ny racket, nye sko og ball. For det har jeg vel krav på?! Herregud! Nå blir jeg god til å spille squash!

 




THAT AWKWARD MOMENT ... hos gynekologen

Bare det å si ordet "gynekolog" kan være kleint noen ganger. Da er du liksom i gang med å fortelle noe veldig privat om deg selv. Hvis du ikke snakker om gynekologen helt tilfeldig, da. (snakker noen om gynekologen helt tilfeldig?)

Jeg måtte besøke denne gynekologen i forrige uke. Anledningen var en forundersøkelse før et lite inngrep som skulle utføres dagen etter. Selvfølgelig var det en mann. Jeg foretrekker damegynekologer, da slipper jeg den snikende tanken som ikke handler om at denne mannen er profesjonell underlivsundersøker. Legen er trivelig og kunne nok vært faren min sånn aldersmessig. Han er såpass trivelig at jeg får vite at han er oppvokst like ved der jeg bor. Dermed kommer noen historier om barndomsminner.




Nå hadde vi kommet i en situasjon der jeg har noe felles med min mannlige gynekolog og praten går om løst og fast. Hvis dette er årsaken til at det er helsekøer, så vet jeg ikke om det er greit. Jo, det er greit at han er trivelig og tar seg tid til pasienten (meg), men syns jeg det er komfortabelt å ha en felles interesse med gynekologen? Må opplyse at buksene fortsatt er på i denne situasjonen men lurer veldig på når øyeblikket kommer at jeg må ta de av.

Det øyeblikket kommer alltid som en ubehagelig overraskelse. Det kunne jo hende at han ikke hadde behov for å se "der nede", men bare snakke. Han skulle selvfølgelig se. Så da var det å gjemme seg bak forhenget og kle av seg -  nedentil. 

Nedentil... skal sokkene av også da?

Når du står  bak forhenget og kler av deg... gjerne litt sakte.... og henger fra deg bukse og truse så pent som du aldri gjør ellers, passer du på at det ikke er noen glippe i gardina. Det er jo litt flaut om noen kan titte inn i en glippe og se rumpa di. Men, seriøst, han skal jo se alt uansett. Hvorfor er det forhenget der? 

Så står du der og lurer på om du skal gå på utsiden av forhenget. Du går utenfor, drar genseren litt langt ned så den akkurat dekker dotten. Legen sitter med ryggen til og du blir stående og lure på om du skal si noe, sette deg i stolen eller gjemme deg bak forhenget igjen. Det blir jo til at du står til legen snur seg og ber deg sette deg i gostolen. 

 




Da jeg er vel plassert i stolen sier gynekologen: "Du trener, sa du, hvor trener du?" Samtidig forbereder han seg til undersøkelsen og ser egentlig ikke på meg. Jeg forteller hvor jeg trener men får ikke noe respons fra han. Nå stikker han undersøkelsesutstyret sitt inn i meg. Dette er et merkelig øyeblikk, jeg vet ikke hvor jeg skal se. Jeg kan ikke se på en mann som sitter og ser rett inn i hulabalubaen min og stikker ting inn i den. Dessuten skravler jeg i ubehagelige situasjoner, så jeg sier, for å følge opp spørsmålet om treningssted:

 "Er du kjent oppi der?"

Han svarer: "Hæ?"  

 

Jeg fikk oppklart hva jeg mente.



Jeg lurer forstatt på hvorfor menn blir gynekologer.

Da jeg dagen etter ruslet inn på operasjonssalen i den pene sykehustrøya og grønn hettem ble jeg møtt av to usedvanlig blide leger. "Vi har gledet oss veldig til at du skulle komme!"  Litt spesielt, kanskje? Hva er det som er så gledelig med at jeg skal komme, liksom? " Du skjønner det at det står i journalen at du er 80 cm høy og veier 176 kilo!"

Så lo vi litt da.... og så ble alt svart.

 

 

 

Stikkord:

BADASSGIRL MED VINNERINSTINKT

Helt ærlig, hvis man deltar i en konkurranse,  er ikke det viktigste å delta. Det er bare noe, en eller annen som er redd for å tape, har funnet på. Garantert. Det viktigste er å vinne. Ihvertfall unngå å bli dårligst.





Da jeg var yngre, bittelitt yngre, og spilte yatzy og vriåtter med mamma og pappa, vant jeg bestandig. Jeg var et naturtalent. Det vil si at jeg er vant til å vinne. Jeg skjønner ikke hva søstern min mener når hun sier: "Vi fikk beskjed av mamma og pappa om at vi skulle la deg vinne, men ikke søren om vi lot deg vinne. Da begynte du å grine." Dette husker ikke jeg. Hun fantaserer sikkert.

Det å la barn vinne ved at den voksne ikke gjør sitt beste, er jeg sterkt i mot. Da lærer man ikke barna at man må anstrenge seg for å vinne.

I forrige uke hadde vi besøk fra tannhelsetjenesten i 7. klasse. En av aktivitetene for å lære om tannhygiene var en type bingo. Alle fikk hver sin lapp med 9 ruter. Hver av rutene inneholdt spørsmål som: Spiser godteri en gang i uka, eller pusser tennene 2 ganger omdagen, også videre. Oppgaven var å finne en som kunne svare bekreftende på spørsmålet og vi skulle da skrive navnet til denne personen i ruta. Den som først fylte ut alle rutene skulle rope BINGO.

Det ble jo ville tilstander. Alle ville jo vinne dette. Den ene ungen villere i øynene enn den andre. På febrilsk leting etter en som spiste godterier kun en gang i uka for eksempel. Ikke lett. Dessuten var jo ikke jeg så dum at jeg svarte ja når ungene spurte meg. Det ville jo være lite taktisk. Nå har jo jeg en fordel; Jeg kjenner disse ungene såpass godt at jeg vet hvem som kan gi meg det svaret jeg ville ha. Målbevisst oppsøkte jeg disse utvalgte og kunne selvfølgelig rope "BINGO!" ...først.

Ungene liksom:






.. og jeg bare...





Når jeg ser tilbake på den situasjonen, kan jeg huske at det var noen rare ansikter der. Både voksne og barn. De var nok imponert over at jeg hadde klart dette så raskt. Jeg skjønner ikke helt hvorfor de ikke var noe glade i ansiktene sine når de satt seg på plassene igjen. De kunne i det minste glede seg på mine vegne.


Så kom høydepunktet. Tannpleier, Karin, kom bort til meg med premien. Jeg reiste meg opp, tok henne i hånden, bukket litt sånn lett og takket. Så fikk jeg overrakt premien.



Nå er det ikke premien som er det viktigste for meg, men det å være best.


Jeg var forresten skikkelig gæren på jobben i dag. Det dukket opp en røykvarsler og jeg fikk et innfall om å sjekke hvor lang tid det tok før den reagerte. Jeg røykla skolekjøkkenet for å se om det kunne påvirke utløsningen. Det gikk fint, tok ca 10 sekunder. Alle 400 elevene var ute innen 2,5 minutter. Superbra! Nå vet jeg at den fungerer!




Stikkord:

BB-DAY 14. MARS

Tom Birdsey i FNX Radio er min helt!

Han er kanskje ikke en superhelt, men han ser veldig hyggelig ut da.

I 2002 innførte han BB-day som skal være guttas valentinsdag. Så romantisk! Gutta vil jo også ha romantikk! Vi jentene liker jo blomster, gaver og oppmerksomhet. Vi forlanger jo ikke mye. Gutta ønsker seg biff og ballonger. Det er jo så utrolig søtt. BB står nemlig for Biff og Blowjob.







Heldige er de gutta som valgte å sette pris på jenta si på valentinsdagen den 14. februar, for i morgen blir det payback. Jeg fikk sjokolade og da er det rett og rimelig at jeg fikser til i morgen.

Jeg drar innom slakteren på vei hjem i dag og kjøper et par deilige biffer og litt snadder-tilbehør.Ballonger må også kjøpes inn. Da er jeg forberedt til i morgen. Tror jammen jeg skal få tak i en beholder med helium også for å virkelig sette krona på verket. Biff, ballonger og helium må bli en suksess! Hjerteballonger må det bli.


Skjønner ikke helt dette bildet med dameføttene som stikker ut fra teppet. Det må jo være upraktisk å blåse opp ballonger under der. Jeg tenker at det må bli dårlig med oksygen. Tegneren har vel ikke tenkt på det.

Happy BBday, jenter og gutter, snupper og kjekkaser, kjerringer og gubber, bitcher og duster! Have fun!

 


Stikkord:

I'm a YOLO mama and I've got SWAG

Det hender jeg lurer på når jeg skal bli voksen, sånn som mamma og pappa;

  • Høre på annen musikk enn topplistene på p3.

Kan ikke huske at foreldrene mine har likt samme musikk som meg. Er det sånn at den musikken de liker nå var populær når de var unge? Jeg har vanskelig for å tro på at de har digga Louis Armstrong, Frank Sinatra, Etta James etc etc, på samme måte som jeg gjorde med Wham, Duran Duran, Culture Club i min ungdom. Jeg mener selvfølgelig når jeg var litt yngre. Når skjer det at jeg bikker over og kjøper meg jazz plater og gammaldans? Lurer på om det er lenge til.

  • Synes McDonalds er for unger,

Sånn søppelmat skal man jo ikke like når man blir voksen. Når man blir voksen liker man fisk. Og øl til maten. Og akevitt på julaften. Gleder meg forresten til jeg liker vin!

  • Ha det ryddig i klesskapet,

Mora mi har orden i alle skap. Alle voksne har vel det. Gleder meg til jeg blir voksen og det blir orden i skapene mine!

  • Klesskapet er fylt med kun anstendige klær.

Når begynner man å handle terylenbukser, truser som går over navlen og bh med brede stropper som dekker hele skulderen? Er det en bestemt dag man søker direkte til de hyllene i butikken?

  • Det du sier er gjennomtenkt og ordene velvalgte 

Språket mitt er vel preget av at jeg jobber med barn og ungdom. Man får jo så god kontakt om man snakker samme språk. Når jeg blir voksen må jeg slutte å si "kødde", "seriøst", "OMG". Mora og faren min sier ihvertfall ikke det. Lurer på når de sluttet med det. Det var før jeg ble født vet jeg! Det var sikkert da de sluttet å si ting de ble flaue for i ettertid også.

Til Hormonellas (som har blitt fjortis!!) store fortvilelse er ikke jeg voksen sånn som mammaer skal være. Hun var helt sjokkert når jeg hadde kjøpt en hettegenser på Bik Bok: "Seriøst mamma, de kommer til å le av deg på jobben når du kommer med ungdomsgenser". Det kan hende de har ledd bak ryggen min, men den er skikkelig god å ha på seg!

Hun er heller ikke særlig fornøyd med at jeg kan synge med på den musikken hun hører på. "Du skal ikke kunne den sangen! Det er skikkelig flaut at du digger Toyota'n til Magdi asså, mamma!" 

Er det nå det er på tide å endre musikksmaken da?

Jeg liker Thrift Shop - Macklemore, veldig godt. Trodde forresten at han het Michael Moore.. (det kunne forresten mora mi sagt). Anyway, den låta var på radioen i bilen i dag når jeg skulle kjøre Hormonella til skolen. Hun bare rister på hodet og er skikkelig oppgitt. Ikke har vi bil som er kul nok til å spille den låta høyt heller. Da så hun på meg, storflira og sa: Yo! I'm a Yolo mama and I've got swag! 

Tar det som et komplimet jeg!

Det alle unge jenter gjør i dag, er å avbilde seg selv på Instagram med duckface.

Jeg valgte å illustrere dette med et bilde av Mona-Lisa for å ikke fornærme noen.

Jeg fant ut at dette måtte jo jeg også gjøre... på min måte, selvfølgelig. Kred til disse snuppene som fikser dette! Jeg brukte en evighet på å finne den rette pose'n i baderomsspeilet med iphonen. 

Dette ble resultatet:




Hva Hormonella sa? Jeg tror det var: "OMG!"

Hva fjortisene på jobben sa? "Kult! Har du ducka på Insta?!"

Jepp! Jeg har ducka på Insta! YOLO!

 

Lurer du på hvordan du finner meg på Instagram? Det er jo bare å lete etter myldra det!

 

 

 

 

Stikkord:

Jeg ønsker meg en polakker til å male ferdig huset...

men, er det ikke fy på lanken og skammekroken om man betaler polske arbeidere for at de maler huset ditt? Da må man i hvertfall være helt sikker på at de har arbeidstillatelse og skattekort?

Jeg ble litt nysgjerrig på lover og regler rundt dette når jeg så på nyhetene i går den vakre velourkledde damen i Holmenkollåsen som lot en rumener (?), rommenneske (entall av romfolk?) male huset sitt for 100 kroner i timen. Fordi, selv om hun bodde i et fasjonabelt område, ikke hadde råd til å betale mer.

Tigging er jo lov i Norge per i dag. Dette er, slik jeg har forstått det, ikke skattbar inntekt. Men skal alle som jobber i Norge betale skatt? Vi har jo frikortordningen:

Et frikort er et skattekort som viser at arbeidsgiver ikke skal trekke skatt. Tjener du mer enn 39 950 kroner i året må du bestille skattekort (skatteetaten.no). 

Den siste sommeren jeg hadde sommerjobb var i 1990 og da var frikortgrensen ca 19 000. Det gikk fint å nå dit i løpet av sommeren. Hvis du tenker at det er kjempelenge siden, så er det selvfølgelig helt feil. Husker det som det var i fjor. Og det var fryktelig mye penger som ble borte fryktelig fort. Opplevelsen av å være styrtrik varte ikke lenge.

Tilbake til undringene mine. Jeg fant ut at borgere fra andre land har regler for skatteplikt i Norge:

Oppholder du deg i Norge i mer enn 183 dager i løpet av 12 måneder, eller mer enn 270 dager i løpet av 36 måneder, blir du etter norske skatteregler skattepliktig til Norge for all formue og inntekt (skatteetaten.no).

Dette betyr at man kan jobbe skattefritt i Norge hvis man er her i 183 dager i løpet av et år. Skal vi se... det blir i underkant av 6 mnd, Da kan de altså tjene ca 6 600 pr mnd skattefritt. 

Ok, men kan alle gjør dette? Uansett hvilket land man kommer fra? Tja.. :

EØS-/EFTA-borgere kan fritt reise inn i landet, og kan begynne å jobbe med en gang. Hvis de skal oppholde deg i landet i mer enn tre måneder må de registrere seg i løpet av de tre første månedene uavhengig om de skal jobbe, studere eller er familiemedlemmer (norden.org). 

Da skjønner jeg det sånn at de ikke trenger å registrere seg eller innhente noen som helst tillatelse til å jobbe i Norge hvis de er her i 3 mnd eller mindre. 

Hei, stopp, her sto det noe mer...

For arbeidstakere fra Bulgaria og Romania gjelder såkalte overgangsregler, og de må søke om oppholdstillatelse. Når fullstendig søknad er levert, kan man starte i arbeid mens søknaden er under behandling. Overgangsreglene gjelder kun arbeidstakere, så dersom bulgarske eller rumenske statborgere ønsker å oppholde seg i Norge på annet grunnlag enn arbeid, er reglene de samme som for andre EU/EØS/EFTA-borgere (norden.no).


 

Tilbake til den artige velourkledde damen i Holmenkollåsen. Sjekket hun om arbeidskraften hun ansatte hadde søkt om oppholdstillatelse? For de må jo faktisk søke om det før de begynner å jobbe.

En borger fra Polen må ikke ha oppholdstillatelse for å begynne å jobbe. Hvorfor er det så ille gæernt at jeg ansetter en polakk til å male huset da? Det tar jo faktisk ikke 3 måneder...

Har jeg holdt på å slite meg halvt i hjel med maling når jeg faktisk helt lovlig kunne betalt 100 kroner timen til en polakk?

Hallo, du velourkledde damen i Holmenkollåsen: Lurer på om noen bryr seg med at du har fått hjelp til å male huset.


 

 

GLEDER MEG SYYYKT TIL J B KONSERT I MORGEN!

Satt og sjekket på nettet etter konsertbilletter på søndag og ramlet over billetter til denne konserten. Jeg ble litt overrasket når jeg så linken til billettene for jeg trodde ikke han skulle ha konsert nå i sommer! Spurte Bjørnar om han hadde lyst. Jeg "skyldte" han litt bursdagspresang og tenkte at dette var en perfekt gave. Han synes det var en god ide å dra på konsert. Det blir så bra det!

Husker jeg så han på Ellen DeGeneres show. Litt fersk i spotlightgamet, men han imponerte Ellen ihvertfall. Dyktig, kjekk gutt!

Det var ikke like mye pes å bestille de billettene som det var å bestille billetter til Justin Bieber i Telenor arena! Det er jo en kraftanstrengelse av rang! Det var godt å få bekreftelsen på mail fra billettservice om at billettene var i boks! De som skal ha billettene ble ganske fornøyde. Det kom til og med tårer!

Vi var i Oslo og så på kjekkasen når han sang på Operaen. Interessant.. Lurer på hvordan det kjører i hodet hans når han ser alle de kåte jentene og han vet han kan få dem til å gjøre akkurat hva han vil. Det må være en fantastisk følelse..

video:justin bieber in concert

 Regner meg at det blir like hysterisk i april!

Tror ikke stemningen blir like euforisk i morgen på Hvaler Gjestegiveri. Den mest gæerne som har vært der den siste tiden er vel Vinni.

 Men han skal ikke dit i morgen.

Har forresten vært en tur på cruise. Det kan du lese litt om Her. Tiril har fortalt en del om denne turen fra sin vinkel. 

Avslutter med en cool låt av JB - Jarle Bernhoft! 

WOOP; WOOP!

Stikkord:

HVOR VANSKELIG KAN DET VÆRE?

Min største last for tiden er at jeg sitter alt for mye med hjernedød aktivitet på internet. Jeg tok et grundig oppgjør med meg selv og fikk en glimrende ide! Jeg kan lage noe! Noe enkelt som ikke er vanskelig... for man vil jo ikke gå lei heller.

Håndarbeid har aldri vært min styrke, med tanke på mer eller mindre vellykkede prosjekter i håndarbeidstimene på skolen. På en annen side har jeg stadig hatt lyst til å kunne lage noen kunstverk med pinner og garn. Det har blitt med tanken, men nå tenkte jeg at tiden var inne. 

Jeg skal strikke et lappeteppe! Hvor vanskelig kan det være? Jeg kan legge opp masker og jeg kan strikke rett. Dette bør ikke by på de store utfordringene.

Jeg ser for meg at det kan bli slik:

Slik:

Eller slik:

Jeg mener, Hvor Vanskelig Kan Det Være?

Så jeg fant en oppskrift... sånn for sikkerhetsskyld:



....men.. det kan vel ikke være nødvendig med en oppskrift?? Hvor vanskelig kan det være, mener jeg..

Jeg har litt garn og noen pinner og har begynt å strikke noen lapper. 

Jeg begynte med å strikke bare rett, men det ble litt kjedelig etterhvert. Kanskje jeg kunne strikke annenhver rett og vrang. Nå hadde jeg glemt hvordan jeg skulle strikke vrangt, men det fant jeg hjelp til på YouTube. 

 

Så da lærte jeg å strikke vrangt!

Når jeg så hadde strikket lappen så stor som jeg mente var sånn akkurat passe, kom jeg på at jeg ikke kunne felle maskene. Da var det til men YouTube igjen:

 

Da var jeg i mål med min første lapp!

Blå og fin. Som det kan vises på bildet, har jeg utviklet mine strikkeferdigheter underveis på denne lappen. Litt lekent rett og vrangt på deler av lappen.

Den neste ble gul:



Ganske  fin laget av påskekyllingrestegarn. Relativt fornøyd med den. Her var jeg rigid med tanke på at begge sider av lappen skulle være helt like.

Nå følte jeg meg ganske trygg på strikke kunsten og begynte på min 3. lapp:

Her kan vi se at jeg har lekt meg med kreativ strikke kunst. Rett og vrang i asymmetri. 

Slik jeg har forstått det skal lappene være kvadratiske, dvs litt forskjellige mål på sidene. 

Her er hele produksjonen min til nå:



Et lite hull kan vises på den bakerste lappen. Dette er selvfølgelig en del av min kunstreriske frihet jeg tar meg i dette prosjektet.

Jeg ser for meg et ganske stort teppe og tenker at jeg har 7 - 8  lapper igjen å strikke. 

Da når jeg sikkert målet mitt om å sitte mindre med pc'n på fanget... HVOR VANSKELIG KAN DET VÆRE?

 

DET KAN IKKE DU VITE!

Du verden så lite jeg skjønner i forhold til vakre, tempramentsfulle Hormonella! Det lover jo godt for fremtiden hennes. Jeg er ubeskrivelig lykkelig for at jeg har et slikt intelligent barn!

               


Som for eksempel en morgen i forrige ute. Hormonella kommer litt oppgitt til meg og sier:"Mamma!!, se jeg har rynker under øynene!!" La meg nå få minne om at hun akkurat har fylt 13 år... Jeg må jo innrømme at jeg ikke så noen rynker. Hadde jeg sett dem hadde jeg kanskje gitt det samme svaret, som vi mammaer ofte gjør: "Neeei.. du har vel ikke noen rynker."

Det var da hun kom med dagens åpenbaring: " Det kan ikke du vite, for du ser det ikke!"

Det har hun jaggu rett i. Jeg så dem jo ikke, derfor kunne jo ikke jeg vite det. Smart! Det har jeg ikke tenkt på før.

En annen morgen fikk jeg en ny åpenbaring; Hormonella er på badet for å gjøre seg klar for dagen og stikker hodet ut av døra og sier: "Mamma, hvorfor er det ikke kommet kluter i skapet, jeg har ventet på dem i flere dager...!?" 

Jeg må innrømme at jeg blir litt paff, for jeg visste ikke at det kommer kluter i skapet. Jeg vet bare at jeg legger kluter i skapet når jeg har vasket og tørket dem. Kanskje de bare kommer dit hvis jeg venter lenge nok?

Mens jeg tenker over dette lurer Hormonella på en ting til: "Jeg venter forresten på at det skal komme noen flere truser i skapet mitt også..."

Klesvaskeryddedamen AKA mamma har altså ikke gjort jobben sin.

              


Jeg har to valg: Ta kampen og informere om hvordan "rydde, vaske, rydde" fungerer... eller kapitulere og innrømme at Hormonella er smartere enn meg.

Jeg får tenke på det en liten stund.. kanskje jeg også får ting lagt i skuffer og skap bare jeg venter lenge nok... 

                        


...HVA SKJEDDE...??

Jeg har som regel en halvtime alene på morgenen før jeg vekker de som vekkes bør. Denne halvtimen er preget av rigid rutine. Hvis man ikke er vant med å stå opp samtidig med de man bor med, ikke test det ut hvis det ikke er strengt nødvendig. Jeg kan garantere at den rigide rutinen blir truet av andres rigide rutine. Èn må vike.

Jeg kan informere om at en slik påtvunget vikeplikt kan være usedvanlig ubehagelig.

"Står jeg i veien eller?" Dette er jo en hyggelig versjon av en litt syrlig beskjed. En annen er at man prøver å åpne en skuff mens den andre står foran, gjerne opptatt med å smøre matpakke. Ord blir ikke vekslet, men skuffeåpneren synes matpakkesmøreren er ubeskrivelig teit som ikke skjønner at han .. ja, eller hun ... bør flytte seg. 




Avskjeden er kanskje litt kjølig, men vi er jo voksne mennesker og skilles ikke som uvenner; like sure som frokosten som møter oss når vi kommer hjem kl 1530.

Vakre Hormonella kan ha et litt ubalansert humør mellom kl 0630 og 0730. Hun har en særegen måte å dele dette med andre som hun møter på sin vei mellom soverommet, badet og kjøkkenet. Hun er så generøs at hun faktisk gir andre æren for dette. Det er som regel jeg som tildeles denne. 

Det hender jeg skrur på radioen og synger gjerne med hvis det spilles en låt jeg kan synge med på. Uvitende om at Hormonella var ferdig på badet og hadde funnet sin plass på kjøkkenet, kom jeg syngende inn fra stua.

"Du mamma, synes du at du synger fint?"

Litt syrlighet i stemmen er vel ikke å overdrive. Nå er det en slik situasjon hvor man må tenke fort. Svarer jeg feil blir det månelyst. Når jeg tenker meg om er vel alle svar feil i denne settingen. Jeg skjønte jo innerst inne hvor hun ville.

"Inne i hodet mitt høres det jo helt greit ut, men jeg synes ikke det høres så fint ut på opptak," svarte jeg og tenkte at det var et "både-og" svar som hun ikke kunne finne noen feil ved.

Det er nå hun kaster hansken:

"Å? Det skjærer i ørene mine når du synger."

Nå kan jeg velge å le av henne og si at hun sikkert har rett i det, eller snakke om noe annet, si at det er bra at hun synger finere enn meg, osv. Jeg skal ikke skryte av at jeg er noen solstråle på morgenen jeg heller, og jeg kjente at den kommentaren ikke var særlig behagelig å få av henne.

Så jeg går rett i fella: "Jeg vet at jeg ikke synger falskt, så det der kan du bare kutte ut å si!"

1 - 0  til Hormonella. Gratulerer!

                                                                   


Mens vi venter på sommeren...

Sommerferien i 2011 ble tilbragt i Albena, Bulgaria.  Noen glimt fra turen har jeg lagt inn her.





Soloppgang. Kan du se smileyen? Den så jeg faktisk ikke før jeg lastet opp bildet til bloggen.

Litt flora..

Tidlig morgen på stranden. Der var jeg omtrent alene etter å ha stått opp grytidlig for å legge håndkler på solstolene. For et utrolig pes! Hadde faktisk på vekkerklokke som ringte kl 0630. Gæerne turister!





De blunket IKKE! Jeg så på dem lenge. Det er en mulighet for at de blunket samtidig med meg, men det tror jeg faktisk ikke. 




Swimmingpool by sunglasses. Finn en feil...



Sigøynerkone i Varna.



Her går'e unna, Gunnar! Det regnet denne dagen vi var i Varna. Kan vel påstå at hun ikke ser ut til å være direkte fornøyd med tilværelsen i det utrivelige været.

 

Til sommeren blir det cruise i Adriaterhavet, Middelhavet og Egeerhavet. Nais!

Nå lurer jeg på noe..

Riktig så forundret er jeg egentlig. Det jeg forundrer meg over er valg. Hvorfor velger man som man gjør? Kan uten problemer bytte ut "man" med "jeg", men da ble det veldig selvransakende. Dette handler vel i og for seg om selvransaking. Men kanskje det er lettere å finne mulige forklaringer hvis man undrer seg over andre enn seg selv. Da slipper man jo unna ekle møter med seg selv i døra. Da er det bedre å låse den døra med hengelåser og kaste nøklene. Virkeligheten får vi hjelpe til å ta en omvei slik at vi ikke får den presentert midt i trynet. Ubeskrivelig ubehagelig.

Digresjon; mens jeg sitter og funderer på hvordan jeg skal stable ordene i dette innlegget, er det en venn på Facebook som legger ut en historie om det å ta valg.. Tilfeldig? Skjebne? Mening? Det får jeg lure på en annen gang.

                                                 

                                                             


Når man kan velge korte lykker som fører til langt ubehag fremfor et litt kjipere alternativ men langvarig velbehag, hva skjer i koblingene i toppetasjen da? Fullstendig kaos i fornuftsenteret som lager kortslutning i aksjonspotensialet?? 

Situasjonsbeskrivelse: Jeg kan velge å spise (les fråtse) godis som gir meg ekkelt ubehag i kroppen. Nå snakker vi ikke dårlig samvittighet, men fysisk ubehag. Dette vet jeg så godt, men allikevel står jeg foran valget som egentlig ikke burde vært noe å tenke på å velge. Dette ubehaget sitter lenge. Flere timer. Jeg kan velge å ikke spise denne godisen, men finne alternativer, som er litt kjipere, men jeg vil ha det mye bedre i kroppen min.

Hva velger jeg? Selvfølgelig velger jeg ubehaget. Og hvor lenge bruker jeg på å spise dette godteriet? 5 minutter? 10 minutter? 1 minutt? Hvor lenge har jeg ubehag? Flere timer. Hva er det skjer i det øyeblikket jeg glemmer dette og ønsker gelemarker, røde fisker, lakris kritt, sure kirsebær, osv osv osv hjertelig velkommen? 

Finn den enkleste løsningen og bli styrtrik!




Sitat fra det tidligere nevnte Facebook innlegget: "Livet handler om valg. Når du kutter vekk all dritten, så er enhver situasjon et valg. Du velger hvordan du skal reagere på situasjonene. Du velger hvordan folk skal påvirke ditt humør. Det er du som velger om du vil være i godt eller dårlig humør. Til syvende og sist så er det ditt valg hvordan du lever ditt liv."

Faktisk!


 Sånn apropos.. Bare 5 dager til lørdag..

                    

How sexy do you feel today?

Søstern min og tanta mi følte seg sexy i varierende grad, regnet i prosent noen dager, på Facebook. Interessant. I dag vet jeg ikke hvordan det står til for det ble ikke opplyst.

Det er ganske morsomt å se at folk plutselig våkner og oppdager at de har likt noe, tillatt noe, blitt medlem av noe som inneholder litt mer enn planlagt. Som for eksempel denne applikasjonen (?) på FB som hver dag forteller din prosent av sexy utstråling. Syrran og tanta har nok gjort et lite grep for å rette opp dette, jeg finner det nemlig ikke igjen noe sted. Litt kjedelig, for det var ganske fornøyelig lesing.

 




Jeg undrer meg på folks kritiske vurdering i forhold til hva de liker og tillater på FB. Media har skrevet ganske mye om hva man absolutt ikke bør klikke på og delta på av konkurranser.

Som for eksempel: Vinn gavekort på 10 000 kr på IKEA. Dette er ikke fra IKEA men et annet firma som trekker ut masse informasjon om de som deltar. Et av punktene som skal fylles ut er fullt fødsels og personnummer.

Igjen lurer jeg litt på folks evne til kritisk vurdering til hva de deltar på. Er et gavekort på 10 000 på IKEA verdt risken man tar? Det var en som faktisk skrev akkuat det: "10 000 på IKEA er verdt å ta risken for".

Altså, for å delta her må man invitere så mange venner som mulig. Det blir til slutt fryktelig mange om beinet på dette gavekortet. Det er en side av saken.

Hvis man går inn på denne siden på FB kan man se alle som "liker" dette og har invitert alle sine venner.

I mellom vegginnleggene der folk forteller at de har invitert 154 venner, 237 venner osv osv, er det noen våkne mennesker som skriver advarsler om at folk ikke må delta på dette. Det kan da se slik ut:

 

  • Da har jeg invitert 90 stk :-)
  • Om jeg vil risikere å vinne til å handle for ? SELVFØLGELIG.
  • Kjekt å vunnet det når man er 38 år og uføretrygdet. Det er ikke ofte jeg kan unne meg noe som koster endel.
  • Spam og svindel! Ikea har advart mot denne type konkorranser!
  • har sendt invitasjon til 180 venner
  • När ni fyller i era uppgifter på hemsidan registreras ni för diverse olika reklamerbjudanden som kommer till eran mail. Sen säljs de vidare till ett reklamföretag som använder de för att kunna specificera sin reklam till olika målgrupper.
  • Dette er bare svindel
  • Det hadde vært supert å vinne. Trenger en sofa og kjeller-reoler og da er IKEA det selvfølgelige valg!!!
  • 327  invitert :o))
  • Denne siden er IKKE driftet av IKEA ... Smart respons media er kun ute etter mail adresser og personlig informasjon for masse utsendelse av reklame....
  • Selvfølgelig deltar jeg, IKEA er jo den butikken med best og mest utvalg.
  • 150 Invitert
  • 256 stk =)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Har du invitert og likt?

En annen ting er alle de samfunnsengasjerte som deltar i alle mulige grupper som skal hjelpe folk i nød. Et par ganger har jeg sjekka fakta om saken. Hva fant jeg? Jo at fakta og fremstilling på FB ikke helt stemmer overens. Kjære vene! Det er supert å være samfunnsengasjert, altså!

Jeg er selvfølgelig veldig kritisk til hva jeg klikker på og tillater på FB.... trodde jeg. Helt til jeg oppdaget at blogg innlegget mitt, veldig overraskende, automatisk ble lagt ut på veggen min.... Ok, jeg er såpass ekshibisjonistisk at jeg faktisk legger ut linken til bloggen på FB selv, så dette var jo en bonus.

 

40 cm i slapp stilling...

...... det er overarmene sine det. Ikke mine, men programlederen i Radio Prime Sarpsborg. Fantastisk. Hvordan jeg vet det? Jo, det har seg slik at han har på seg en blodtrykksmåler som måler blodtrykket (!!) gjennom hele dagen. Han måtte da ha den største mansjetten fordi han hadde 40 cm i slapp tilstand.

Nok om det.

Jeg har krøpet godt ut av komfort sonen min i dag. Å bryte rutinen med fast tur-runde, er ikke bare-bare. Men i dag måtte Nordlendingen og thuja-barrikaden vike til fordel for skog tur. Jeg er litt skeptisk til å gå i skogen alene, men jeg hadde jo med meg rovdyret mitt.

 

så jeg skulle jo være trygg.

Apropos thujabarrikadene så har de nådd level 2. Vi snakker en miniatyrutgave av Stonehenge som vernes som en av verdens 7 underverker.

Før:




Etter:



Jeg tok bilde fra hofta. Litt engstelig for å ta bilde av severdighetene uten å ha betalt først. Bak gjerde kan det skimtes et reisverk. Dette skal garantert bli turistinfo med salg av billetter og suvenirer.

Fortsettelse følger.

Turen i skogen var en helt annen opplevelse. Jeg er lettskremt. Ser aldri på skrekkfilmer. Blir rasende hvis noen skremmer meg. Jeg har sett elg inne i denne skogen før og kan ikke si jeg har lyst til å treffe på denne figuren alene.  Det blir ikke noe bedre av at Leo titt og ofte stopper opp og lytter og titter. Han hører og værer dyr og andre vesener bedre enn meg,

Nå er vi tilsynelatende helt alene inne i skogen. Hva er det i såfall Leo ser?

Jeg blir da i overkant engstelig. Står helt stille og titter forsiktig rundt. Jeg ser jo aldri noen ting, så jeg ber Leo om å slutte med det tullet. Han slutter ikke med det tullet og jeg er engstelig helt til vi kommer ut av skogen.

Tross unødvendig redsel, var det utrolig fint i skogen.



Denne her følte seg nok ille ensom. Men pen var den.



Dette juletreet har vel gjort jobben sin.

Jaggu fant jeg et embryo midt i skogen!

Ooo... Denne har funnet akkurat rett plass; midt i solen!



Hadde ikke valgt feil plass denne heller.



Små naturskatter ikke langt hjemmefra.



Det er viktig for Leo å finne det aller største pinnen. Vi snakker her pinner i størrelse små trær. Ikke busker. TRÆR.

Etter at jeg tok dette bildet måtte jeg kaste meg til siden for ikke å bli slått i svime av denne stokken, som faktisk er en av de minste han fant i dag.

I det øyeblikket ringte Marti.

Jeg fikk opp mobilen fra lomma, sa; "Hællææ" og fikk en STOKK midt i leggen. Det var bare Leo som skulle passere og som ikke helt har føling på hvor mye plass en slik STOKK tar. Marti fikk da en dose banning i øret. Innskild.

Jeg fortalte Marti om redselen min for å gå i skogen. "Hva er det du egentlig er redd for a?" spurte Marti.

I det jeg legger ut om alt de skumle, kjenner jeg at dette blir fryktelig teit. For når jeg sier det høyt høres det utrolig latterlig ut. Det ble et raskt temaskifte i samtalen.

Det siste bildet jeg tok i dag var dette:



Bak her sitter det en med piggsveis og spionerer på meg. Det er jeg overbevist om.

 

 

 

Amatør i oppussing....

... men her er noen små detaljer i vår lille total makeover..




 

 

 

 

 

 




 

 

Ferieblikk













Plassert på kartet?

Jeg har plassert min blogg i Sarpsborgnorske bloggkart!
Stikkord:

Lille Bøll og Store Ulldott på badetur; episode 2

I dag var det vel heller Store Bøll og Lille Pingle...





Når det er...

....tidlig sommer og naturen er frisk og grønn,  får jeg en deilig lykkefølelse!










Og fargene på himmelen i Danmark, etter en regnskyll, kan være helt utrolig vakker!




Underlig...

... ja, jeg tror "underlig" er den rette beskrivelsen på hvordan enkelte ting blir sortert og vurdert. Som for eksempel at  sunn mat er dyrere enn usunn mat og vi blir anbefalt av myndighetene å kjøpe sunn mat. At størrelse 42 ikke alltid er størrelse 42, men 46.  At noen kjører i 50 i 70 sona og øker farta akkurat i det du skal kjøre forbi ... og det er en fotoboks akkurat der.




Det er merkelig hvordan man får plass til alt søplet man har i kjeller, loft og garasje. Som for eksempel hos oss som har en stor dobbelt garasje. Det skulle ikke være plass til så mye annet enn to biler inni den. Det er ikke plass til noen biler inni den garasjen.

Det var rett og slett nødvendig med en tur på fyllinga. Nå kaster vi ikke ting som er blitt plassert i garasjen fordi de har behov for oppbevaring i slike omgivelser. Vi kaster ting som blir oppbevart i garasjen "så lenge". Ødelagte campingstoler, malingsspann, møbler som er byttet ut, sykler fra 1978, gressklipperen som ble byttet ut for 3 år siden. "Å? de tar i mot gressklippere på fyllinga også?"  Ja, det gjør de.

Hengeren til svigerfar ble lånt på litt ubestemt tid og fylt opp. Den ble toppet med et stort skrivebord som fungerte som "sikring av lasten".




Ved innkjøringa til fyllinga er det ei bu. Inni der pleier det å sitte en strålende blid dame. Stakkars damen har har nok slitt ut smilemusklene sine og derfor fått en varig skade. Jeg tror kanskje hun er lam i musklene fra kinnbena og ned til haken. Kjeven kan hun bruke, for hun snakker, men det er bare enkelte ord og korte setninger. Jeg tror hun sliter litt med å se folk i øynene også, for hun ser alltid rett inn i pc'n sin. Stakkar, jeg syns litt synd på henne, for med hennes problemer kan folk faktisk tro at hun hater jobben sin, alltid er sur og ikke liker folk. 

Det er ei vekt utenfor denne bua. Hvis man kjører søppel fra et firma må man stoppe her for å veie søpla. Dette skal da betales for ut i fra vekt og hva som blir kastet. Dette blir regulert med lyssignal; rødt og grønt. De er moderne disse fyllingen. Det er så mye trafikk at de må ha lysregulering.

Når den blide damen sitter i bua, pleier det alltid å være grønt lys. Den dagen vi var der, var det først grønt lys, men plutselig var det rødt. Vi så det i det vi passerte lyset og bråstoppet. Inni bua var det en mann. Han sa noe vi ikke skjønte. Han snakket med noen bak seg og prøvde å si noe til oss. En viktig detalj her er at denne vekta ligger på motsatt side av kjørefeltet i forhold til bua. Det vil si at de bilene som kjører ut av fyllinga kjører nærmest bua. 
Vi får fortsatt ikke med oss hva han mener men han bare vinker oss videre. 


(Det står noe utenlandsk på dette bildet som jeg ikke skjønner)


Vi kaster av lasset vårt på de forskjellige stasjonene. Treverk, malingsspann, lysstoffrør, jern (gressklipper), brennbart og hageavfall. På vei bort til depoet for malingsspann ble jeg stoppet av en mann som lurte på om jeg jobba der. Vet ikke helt hva jeg skal føle om det. Det er ikke noe gæernt i å jobbe på fyllinga, all respekt til dem som gjør det. At det er personer med litt ekstra behov som jobber der, er også helt suverent. Hvordan han kom på å spørre meg, som hverken hadde felleskjøpet caps, kjeledress, refleksvest eller hansker, er jeg ikke helt sikker på. Jeg burde kanskje ta en liten refleksjon på den. Han ble informert på en hyggelig måte, selvfølgelig, at jeg ikke jobber der.

Nå kommer vi til situasjonen som er underlig. På vei ut av fyllinga får vi signal fra mannen i bua om at vi skal stoppe. Han er fortsatt litt treg og vi kommer oss litt forbi luka og må snakke bakover. Han sier at det koster penger å kaste treverk. Vi blir litt overrasket og sier at vi kastet et skrivebord. Siden han ikke hadde fått veid lasta vår, lot han det gå. Vi slapp å betale.

Hadde vi vært der enn time tidligere kunne vi kastet alt vi ville helt gratis, for damen med lammelser i ansiktet var tatt ut i streik.

Vi trodde egentlig at alt var gratis å levere på fyllinga, så lenge vi sorterte søpla. På et skilt ved innkjøringa kunne vi; når vi kjørte ut (!) lese at det er gratis å levere hageavfall, farlig avfall, jern/glass/metall, klær, møbler, plast og litt av hvert annet. Treverk koster penger. Nå begynner det underlige. Mye av dette vi kaster skal legges i brennbart. Trevirke, som skrivebord, skal legges på plassen for brennbart. Hvorfor skal jeg betale for noe de skal brenne opp? Eller som de selger som flis? Faktisk så selges søppel til Sverige. Hvorfor skal jeg betale for noe de skal tjene penger på? Det er mye mer problemer med å kvitte seg med gressklippere, kjøleskap og maling. Men det er gratis.

Spesielt! 



Katastrofe....

... røde blinkende lys, hylende sirener, dårlig ånde og oppdagelse av buse i nesa på tidenes date, tom bensintank på midt på fjellet langt fra folk. 
Maslows teorier om alt som kan gå galt slo inn med full kraft. Hva gjør jeg nå?!?

Jeg var på tur i skogen med Malin 




og gutta.




 Vi var midt i en dyp refleksjon. Det er ikke noe spesielt med det. Når mamma ringer midt i denne refleksjonen, er hun ikke den heldige vinneren av min hele og fulle interesse og oppmerksomhet. Det oppleves heller mer forstyrrende.

Mammaer fortjener at barna er fokusert på det de ønsker å formidle når de ringer. Ihvertfall når telefonsamtalene er sjeldnere enn innkjøp av ny OB-pakke. Da er det sannsynlig at hun har noe viktig på hjertet.

Uten å overdrive kan jeg beskrive terrenget  i skogen som kupert. Med dype refleksjoner i hodet og konsentrasjon på riktig plassering av ben mellom steiner og røtter, kreves det en del ressurser for å vie all oppmerksomhet til mamma.

"Du Tone, jeg har tenkt litt.... dere skal jo i bryllup til helga, og jeg har en lekker kjole her altså. Den vil jeg du skal prøve. Den er rosa og det er chiffon .. den er litt lang til meg. Jeg har fått den av Unni. Hun synes ikke den var helt hennes stil. Den er for lang til meg og jeg må sy den opp, men du er jo lengre enn meg.  Den sorte kjolen du skal bruke.. du vet.. jeg synes det blir litt trist med sort jeg, Tone. Pappa og jeg skal til Sverige i morgen og da kjører vi innom deg med denne kjolen. Vi er der like etter 0900 en gang.."




Bang! Velkommen til virkeligheten. Refleksjoner og ulendt terreng var plutselig ikke forstyrrende elementer. De ble ignorert.
Informasjonen fra mamma raste rundt i hodet mitt og jeg måtte ta en time out for å få klart for meg hva hun akkurat hadde sagt og finne noen svar som var over gjennomsnittlig diplomatiske.

For det første bor Unni i Danmark. Danske klær er trege! (Nå har jeg søkt på utallige ord på google for å finne et bilde som illustrerer hva jeg mener her, men jeg finner ikke noe bilde av trege danske klær)

Unni er ikke treg. Hun er storesøsteren min, 9,5 år eldre enn meg og sørget for at jeg hadde Lacoste sokker og gensere lenge før alle andre på barneskolen. Det var ikke intensjonen hennes med disse innkjøpene, men mamma var på min side og vasket og tørket og strøk og brettet før Unni fant ut det. Men vi har ikke helt samme smak når det gjelder selskapsklær. Hun er fin i klærne sine, men ikke jeg i hennes.




For det andre har mamma litt annen fargesmak og klessmak enn meg. Vi snakker 32 års aldersforskjell her, så det bør være et skille i stil her også.

For det tredje kommer ALDRI mamma og pappa innom her tilfeldig eller uten å være invitert. Når hun opplyser at de på eget initiativ skal komme innom med denne kjolen, skjønner jeg at hun virkelig er ivrig etter å påvirke mitt antrekk i dette bryllupet.

Jeg setter stor pris på at de kommer innom og vil veldig gjerne at de skal gjøre det oftere, derfor var det ekstra viktig å møte dette på en diplomatisk måte slik at ingen ble fornærmet. 

Kjolen skulle få en sjanse. Jeg bestemte meg for det. Det kunne hende jeg ble positivt overrasket, men jeg var nok litt fiendtlig innstilt i utgangspunktet. Overbærende fortalte jeg Malin om den litt kinkie situasjonen jeg plutselig var kommet i. Hun lo litt medfølende. Jeg velger å tolke det slik.  Vi dro oss tilbake til refleksjoner og ulendt terreng og kjolesituasjonen forsvant i  granskauen.

Helt til hun sto der. Klokken 0900. Posen var uten en skrukk. Mamma behandler posene sine med verdighet. De se alltid nye ut. Kjolen var pent brettet sammen og hun tok den andektig ut.

"Er den ikke nydelig? Se den fargen, Tone. Du er jo så fin i sterke farger. Denne kommer til å bli lekker på deg. Se her da." 

Hun holder den opp. Den er rosa. Ikke gammelrosa, fargen er litt klarer og sterkere. Helt enkel. Med det rette snittet kan denne faktisk sitte helt greit. Men jeg tenkte at jeg skulle droppe chiffon blusen som skulle være utenpå. Den var mer spraglete og fargerik. Jeg ymtet noe om at jeg kunne droppe den, men det kunne jeg ikke, mente hun. Jeg burde dekke til overarmene  mine.




WTF?!!? Hva er det hun forsøker å si dårlig kamuflert her? At jeg har stygge overarmer? Fete overarmer? Eller er det slik at hun synes at man ikke skal vise overarmene sine i bryllup?

Jeg svelget det i meg og tenkte at hun var jo ikke her når jeg skulle kle på meg.

Jeg hentet kjolen jeg hadde tenkt å ha på meg. 

"Åhh... er det den du hadde tenkt å ha på deg?"

Jeg kunne bekrefte det og viste frem at den ikke var helt sort men hadde litt skimmer i seg.

"Ingar!" Pappa hadde ikke kommet inn. De hadde selvfølgelig dårlig tid. Tenk om det ble utsolgt i Sverige. Leo elsker pappa og hadde løpt ut for å gi han sin sedvanlige velkomst med poter og slim. Derfor sto pappa ute på gårdsplassen og hørte at mamma ropte.

"Ingar! Se er a! Denne kjolen var lekker altså. Da blir a Tone fin!"

Pappa har ikke den store interessen for mote, men er selvfølgelig enig med mamma. Vi gir hverandre det vanlige "det er lurt å si at vi enige og vise at vi er engasjerte blikket". Pappa og jeg har et par slike hemmelige tegn.

Hele situasjonen hadde plutselig snudd seg. Nå kunne jeg plutselig bruke den sorte kjolen uten å få dårlig samvittighet. Den var godkjent.
 
Mamma og pappa var innom i ca 7 minutter og 45 sekunder. Vi bor tross alt i hver vår by. Da blir det travelt når man skal rekke alt i løpet av en dag. De bor i Moss. Jeg bor i Sarpsborg. Og de skulle helt til Svinesund. Skulle nesten hatt bobil for å komme igjennom den ruta der. Overnatting og rast.

Jeg ga faktisk kjolen en sjanse. Litt urettferdig var jeg kanskje når jeg skulle la Bjørnar være med på avgjørelsen. Med hvite tennissokker, fett hår og ubarberte armhuler, blir ingen kjoler lekre. Han sa nei. Den passet ikke heller. Hadde den passet, skulle jeg vurdert det. Jeg ble veldig fin i den sorte.




Jeg er også veldig glad i mamman og pappan min som er veldig snille, og gjør som de gjør av kjærlighet og godhet.


Lille Bøll og Store Ulldott; Episode 1

Slik så det ut...

i Hafslundparken på søndag....





















Les mer i arkivet » Januar 2014 » Desember 2013 » Mai 2013
MYLDRA

MYLDRA

44, Sarpsborg

Jeg er en vernepleierspire med kjæreste og to barn. Jobber i skolen og brenner for den gode samtalen og relasjonsbygging. Ser verden litt ironisk på skrå.

C
  • Link her!
  • Link her!
  • Link her!
  • Link her!
  • Del på Facebook
    hits