MYLDRA

Jeg har som regel en halvtime alene på morgenen før jeg vekker de som vekkes bør. Denne halvtimen er preget av rigid rutine. Hvis man ikke er vant med å stå opp samtidig med de man bor med, ikke test det ut hvis det ikke er strengt nødvendig. Jeg kan garantere at den rigide rutinen blir truet av andres rigide rutine. Èn må vike.

Jeg kan informere om at en slik påtvunget vikeplikt kan være usedvanlig ubehagelig.

"Står jeg i veien eller?" Dette er jo en hyggelig versjon av en litt syrlig beskjed. En annen er at man prøver å åpne en skuff mens den andre står foran, gjerne opptatt med å smøre matpakke. Ord blir ikke vekslet, men skuffeåpneren synes matpakkesmøreren er ubeskrivelig teit som ikke skjønner at han .. ja, eller hun ... bør flytte seg. 

Avskjeden er kanskje litt kjølig, men vi er jo voksne mennesker og skilles ikke som uvenner; like sure som frokosten som møter oss når vi kommer hjem kl 1530.

Vakre Hormonella kan ha et litt ubalansert humør mellom kl 0630 og 0730. Hun har en særegen måte å dele dette med andre som hun møter på sin vei mellom soverommet, badet og kjøkkenet. Hun er så generøs at hun faktisk gir andre æren for dette. Det er som regel jeg som tildeles denne. 

Det hender jeg skrur på radioen og synger gjerne med hvis det spilles en låt jeg kan synge med på. Uvitende om at Hormonella var ferdig på badet og hadde funnet sin plass på kjøkkenet, kom jeg syngende inn fra stua.

"Du mamma, synes du at du synger fint?"

Litt syrlighet i stemmen er vel ikke å overdrive. Nå er det en slik situasjon hvor man må tenke fort. Svarer jeg feil blir det månelyst. Når jeg tenker meg om er vel alle svar feil i denne settingen. Jeg skjønte jo innerst inne hvor hun ville.

"Inne i hodet mitt høres det jo helt greit ut, men jeg synes ikke det høres så fint ut på opptak," svarte jeg og tenkte at det var et "både-og" svar som hun ikke kunne finne noen feil ved.

Det er nå hun kaster hansken:

"Å? Det skjærer i ørene mine når du synger."

Nå kan jeg velge å le av henne og si at hun sikkert har rett i det, eller snakke om noe annet, si at det er bra at hun synger finere enn meg, osv. Jeg skal ikke skryte av at jeg er noen solstråle på morgenen jeg heller, og jeg kjente at den kommentaren ikke var særlig behagelig å få av henne.

Så jeg går rett i fella: "Jeg vet at jeg ikke synger falskt, så det der kan du bare kutte ut å si!"

1 - 0  til Hormonella. Gratulerer!

Sommerferien i 2011 ble tilbragt i Albena, Bulgaria.  Noen glimt fra turen har jeg lagt inn her.

Soloppgang. Kan du se smileyen? Den så jeg faktisk ikke før jeg lastet opp bildet til bloggen.

Litt flora..

Tidlig morgen på stranden. Der var jeg omtrent alene etter å ha stått opp grytidlig for å legge håndkler på solstolene. For et utrolig pes! Hadde faktisk på vekkerklokke som ringte kl 0630. Gæerne turister!

De blunket IKKE! Jeg så på dem lenge. Det er en mulighet for at de blunket samtidig med meg, men det tror jeg faktisk ikke. 

Swimmingpool by sunglasses. Finn en feil...



Sigøynerkone i Varna.



Her går'e unna, Gunnar! Det regnet denne dagen vi var i Varna. Kan vel påstå at hun ikke ser ut til å være direkte fornøyd med tilværelsen i det utrivelige været.

Til sommeren blir det cruise i Adriaterhavet, Middelhavet og Egeerhavet. Nais!

Riktig så forundret er jeg egentlig. Det jeg forundrer meg over er valg. Hvorfor velger man som man gjør? Kan uten problemer bytte ut "man" med "jeg", men da ble det veldig selvransakende. Dette handler vel i og for seg om selvransaking. Men kanskje det er lettere å finne mulige forklaringer hvis man undrer seg over andre enn seg selv. Da slipper man jo unna ekle møter med seg selv i døra. Da er det bedre å låse den døra med hengelåser og kaste nøklene. Virkeligheten får vi hjelpe til å ta en omvei slik at vi ikke får den presentert midt i trynet. Ubeskrivelig ubehagelig.

Digresjon; mens jeg sitter og funderer på hvordan jeg skal stable ordene i dette innlegget, er det en venn på Facebook som legger ut en historie om det å ta valg.. Tilfeldig? Skjebne? Mening? Det får jeg lure på en annen gang.

Når man kan velge korte lykker som fører til langt ubehag fremfor et litt kjipere alternativ men langvarig velbehag, hva skjer i koblingene i toppetasjen da? Fullstendig kaos i fornuftsenteret som lager kortslutning i aksjonspotensialet?? 

Situasjonsbeskrivelse: Jeg kan velge å spise (les fråtse) godis som gir meg ekkelt ubehag i kroppen. Nå snakker vi ikke dårlig samvittighet, men fysisk ubehag. Dette vet jeg så godt, men allikevel står jeg foran valget som egentlig ikke burde vært noe å tenke på å velge. Dette ubehaget sitter lenge. Flere timer. Jeg kan velge å ikke spise denne godisen, men finne alternativer, som er litt kjipere, men jeg vil ha det mye bedre i kroppen min.

Hva velger jeg? Selvfølgelig velger jeg ubehaget. Og hvor lenge bruker jeg på å spise dette godteriet? 5 minutter? 10 minutter? 1 minutt? Hvor lenge har jeg ubehag? Flere timer. Hva er det skjer i det øyeblikket jeg glemmer dette og ønsker gelemarker, røde fisker, lakris kritt, sure kirsebær, osv osv osv hjertelig velkommen? 

Finn den enkleste løsningen og bli styrtrik!

Sitat fra det tidligere nevnte Facebook innlegget: "Livet handler om valg. Når du kutter vekk all dritten, så er enhver situasjon et valg. Du velger hvordan du skal reagere på situasjonene. Du velger hvordan folk skal påvirke ditt humør. Det er du som velger om du vil være i godt eller dårlig humør. Til syvende og sist så er det ditt valg hvordan du lever ditt liv."

Faktisk!

 Sånn apropos.. Bare 5 dager til lørdag..

Søstern min og tanta mi følte seg sexy i varierende grad, regnet i prosent noen dager, på Facebook. Interessant. I dag vet jeg ikke hvordan det står til for det ble ikke opplyst.

Det er ganske morsomt å se at folk plutselig våkner og oppdager at de har likt noe, tillatt noe, blitt medlem av noe som inneholder litt mer enn planlagt. Som for eksempel denne applikasjonen (?) på FB som hver dag forteller din prosent av sexy utstråling. Syrran og tanta har nok gjort et lite grep for å rette opp dette, jeg finner det nemlig ikke igjen noe sted. Litt kjedelig, for det var ganske fornøyelig lesing.

Jeg undrer meg på folks kritiske vurdering i forhold til hva de liker og tillater på FB. Media har skrevet ganske mye om hva man absolutt ikke bør klikke på og delta på av konkurranser.

Som for eksempel: Vinn gavekort på 10 000 kr på IKEA. Dette er ikke fra IKEA men et annet firma som trekker ut masse informasjon om de som deltar. Et av punktene som skal fylles ut er fullt fødsels og personnummer.

Igjen lurer jeg litt på folks evne til kritisk vurdering til hva de deltar på. Er et gavekort på 10 000 på IKEA verdt risken man tar? Det var en som faktisk skrev akkuat det: "10 000 på IKEA er verdt å ta risken for".

Altså, for å delta her må man invitere så mange venner som mulig. Det blir til slutt fryktelig mange om beinet på dette gavekortet. Det er en side av saken.

Hvis man går inn på denne siden på FB kan man se alle som "liker" dette og har invitert alle sine venner.

I mellom vegginnleggene der folk forteller at de har invitert 154 venner, 237 venner osv osv, er det noen våkne mennesker som skriver advarsler om at folk ikke må delta på dette. Det kan da se slik ut:

• Da har jeg invitert 90 stk :-)
• Om jeg vil risikere å vinne til å handle for ? SELVFØLGELIG.
• Kjekt å vunnet det når man er 38 år og uføretrygdet. Det er ikke ofte jeg kan unne meg noe som koster endel.
• Spam og svindel! Ikea har advart mot denne type konkorranser!
• har sendt invitasjon til 180 venner
• När ni fyller i era uppgifter på hemsidan registreras ni för diverse olika reklamerbjudanden som kommer till eran mail. Sen säljs de vidare till ett reklamföretag som använder de för att kunna specificera sin reklam till olika målgrupper.
• Dette er bare svindel
• Det hadde vært supert å vinne. Trenger en sofa og kjeller-reoler og da er IKEA det selvfølgelige valg!!!
• 327  invitert :o))
• Denne siden er IKKE driftet av IKEA ... Smart respons media er kun ute etter mail adresser og personlig informasjon for masse utsendelse av reklame....
• Selvfølgelig deltar jeg, IKEA er jo den butikken med best og mest utvalg.
• 150 Invitert
• 256 stk =)

...... det er overarmene sine det. Ikke mine, men programlederen i Radio Prime Sarpsborg. Fantastisk. Hvordan jeg vet det? Jo, det har seg slik at han har på seg en blodtrykksmåler som måler blodtrykket (!!) gjennom hele dagen. Han måtte da ha den største mansjetten fordi han hadde 40 cm i slapp tilstand.

Nok om det.

Jeg har krøpet godt ut av komfort sonen min i dag. Å bryte rutinen med fast tur-runde, er ikke bare-bare. Men i dag måtte Nordlendingen og thuja-barrikaden vike til fordel for skog tur. Jeg er litt skeptisk til å gå i skogen alene, men jeg hadde jo med meg rovdyret mitt.

så jeg skulle jo være trygg.

Apropos thujabarrikadene så har de nådd level 2. Vi snakker en miniatyrutgave av Stonehenge som vernes som en av verdens 7 underverker.

Før:

Etter:

Jeg tok bilde fra hofta. Litt engstelig for å ta bilde av severdighetene uten å ha betalt først. Bak gjerde kan det skimtes et reisverk. Dette skal garantert bli turistinfo med salg av billetter og suvenirer.

Fortsettelse følger.

Turen i skogen var en helt annen opplevelse. Jeg er lettskremt. Ser aldri på skrekkfilmer. Blir rasende hvis noen skremmer meg. Jeg har sett elg inne i denne skogen før og kan ikke si jeg har lyst til å treffe på denne figuren alene.  Det blir ikke noe bedre av at Leo titt og ofte stopper opp og lytter og titter. Han hører og værer dyr og andre vesener bedre enn meg,

Nå er vi tilsynelatende helt alene inne i skogen. Hva er det i såfall Leo ser?

Jeg blir da i overkant engstelig. Står helt stille og titter forsiktig rundt. Jeg ser jo aldri noen ting, så jeg ber Leo om å slutte med det tullet. Han slutter ikke med det tullet og jeg er engstelig helt til vi kommer ut av skogen.

Tross unødvendig redsel, var det utrolig fint i skogen.

Denne her følte seg nok ille ensom. Men pen var den.

Dette juletreet har vel gjort jobben sin.

Jaggu fant jeg et embryo midt i skogen!

Ooo... Denne har funnet akkurat rett plass; midt i solen!

Hadde ikke valgt feil plass denne heller.

Små naturskatter ikke langt hjemmefra.

Det er viktig for Leo å finne det aller største pinnen. Vi snakker her pinner i størrelse små trær. Ikke busker. TRÆR.

Etter at jeg tok dette bildet måtte jeg kaste meg til siden for ikke å bli slått i svime av denne stokken, som faktisk er en av de minste han fant i dag.

I det øyeblikket ringte Marti.

Jeg fikk opp mobilen fra lomma, sa; "Hællææ" og fikk en STOKK midt i leggen. Det var bare Leo som skulle passere og som ikke helt har føling på hvor mye plass en slik STOKK tar. Marti fikk da en dose banning i øret. Innskild.

Jeg fortalte Marti om redselen min for å gå i skogen. "Hva er det du egentlig er redd for a?" spurte Marti.

I det jeg legger ut om alt de skumle, kjenner jeg at dette blir fryktelig teit. For når jeg sier det høyt høres det utrolig latterlig ut. Det ble et raskt temaskifte i samtalen.

Det siste bildet jeg tok i dag var dette:

Bak her sitter det en med piggsveis og spionerer på meg. Det er jeg overbevist om.

... men her er noen små detaljer i vår lille total makeover..